Språkets poesi Songtext
von Lillebjørn Nilsen

I alle språk på jorden finnes vakker poesi!
Hvert menneske bærer i seg denne trang til fantasi.
Det høres lett på bussen – av og til på NRK –
At det diktes på et språk som jeg kan mere enn forstå.
I språket finnes tanken! I tanken fantasi!
Det er kanskje noe banken kunne investere i?
Jeg sier: Hei, kan du det?


Jeg er glad i dette landet! Jeg innrømmer gjerne det.
Jeg kan nynne litt på Nordraak når flyet seiler ned
Den lange blanke fjorden, som blinker: Velkommen hjem!
Da kommer poesien! Og jeg synes synd på dem
Som stirrer på sin TV mens de bramfritt stemmer i:
At de kan gjerne leve uten språkets poesi...
Jeg sier: Hei, kan du det?

Det går en mann i Oslos gater. Han er kjent og lett å se.
Han er ansatt i Kommunen for å plaffe duer ned.
Om det var alt han gjorde var det ikke mer å si.
Men det triste med den mannen er hans mangel på poesi.
Når han går til sitt arbeid med sammenknepen munn.
Da svever Kolbein Falkeid høyt over Haugesund!
Jeg sier: Hei, kan du det?


Om noen ønsker vite hvem som visen diktet har?
Så er det bare rim som Nilsen fant på sin gitar...
Et liter skillings-bidrag til landets poesi.
Og sånt skal koste lite når først tungen er på gli.
Om du slår deg for pannen og lite har forstått
Så sier jeg som Fanden: Minn deg slåtten blott!
Jeg sier: Hei, kan du det?