Veien hjem Songtext
von Henning Kvitnes

I de håpløses tempel var du den ypperste prest
dine prekner fylt med øl livsløgn og hat
Svart var di kappe men av glass var ditt skjold
da du ba verden dra pokker i vold
Du ville være som en ulv midt i fullmånens skinn
men dine hyl lød mer som rop om hjelp
Og du såg aldri lyset vi tente for deg
tente for deg langs veien hjem
Du var kongen av en hybel i en bakgård sør i byen
og ditt rike var et lite kjøkkenbord
fylt av sneiper og aske flasker og glass
et lite land der det meste gikk i dass
og din dronning var forsvunne med din hær og ditt hoff
og stillhet var alt som var igjen
Og du såg aldri lyset vi tente for deg
tente for deg langs veien hjem


Du sa mine broer di er brente mine skip har gått på grunn
og mi fortid og mi framtid har reist hjem
jeg lever under isen langt fra sommer langt fra vår
og mitt hjerte er kun en klokke som slår
og jeg kan ikke se lyset dere tente for meg
tente for meg langs veien hjem

Men du hyler vel mot månen her i det ukjente land
bortenfor tid og rom
bortenfor sorger om kjærlighet og hat
bortenfor straff eller dom
hvor du ikke trenger lys for å finne frem
langs veien hjem
Hvor du ikke trenger lys for å finne frem
langs veien hjem
Hvor du ikke trenger lys for å finne frem
langs veien hjem
langs veien hjem
langs veien hjem