Spurven Songtext
von Geirr Lystrup

Appa aleine går trappene ned i ei sjakt i et menneskefjell
Og fire etasjer er lenger enn langt for en pjokk når det lir mot kveld
Fra gangene hører han latter og bråk, han ser rallende sang i et blikk
Men Appa har gnagsår og tynnslitte sko, han har ikke sans for musikk
I neven har appa en tier til iskrem, en gave fra mammas gjest
For mamma og Appa har dårlig med plass
Og især når det brygger til fest
Det skjelver ei bølge, det synger en fugl langsmed kaia der Appa går
Og bare en snøspurv på ytterste kaikant kan høre at hjertet hans slår
Ja, bare en spurv mellom filler og glasskår
Ser steinen som Appa tar opp
For steinen er Appas forknytte farvel der den suser mot spurvens kropp
Så finner de kanskje en lurvete småfugl med vingene dekt av sand
Men Appa er borte, han ble til en spurv
Han fløy bort ifra Menneskenes land
Fly vesle spurv, bare fly
For sola går ned bak ei varmere strand
Fly vesle spurv, bare fly Fra skyggen i Menneskenes land
Fly bort ifra hauken som plukket dine fjør
Og jaget deg nådeløst som bare hauken gjør
Fly bort ifra gribben som mesket seg med fett
Og ranet til seg trevlene som skulle gjort deg mett
Fly vesle spurv, bare fly
For sola går ned bak ei varmere strand
Fly vesle spurv, bare fly
Fra skyggen i Menneskenes land
En dag får du krefter og klør som en bjørn
Da flyr du tilbake på vinger av en ørn
Da jager du hauken og gribben langt avsted
Så du og dine søsken kan få et liv i fred
Fly vesle spurv, bare fly
For sola går ned bak ei varmere strand
Fly vesle spurv, bare fly
Fra skyggen i Menneskenes land