Toget nå i kveld Songtext
von Frida Ånnevik

Jeg drar i kveld fordi jeg må
stille meg helt, helt tilbake på null,
legge til side andres feil og egen skyld.
Det er en følelse mer enn en plass,
så dit jeg skal fins ikke på noe kart,
for tog er når kropp og hue går i samme fart.
Det syng i bringa,
så jeg tar toget nå i kveld,
det syng om de tinga, de tyngende tinga,
som aldri blir ferdig,
aldri blir gjort,
alt som står åpent,
alt jeg vet er til,
så jeg tar toget nå i kveld.
Hu byner der hvor jeg tar slutt,
Mjøsa er meg sjøl, ligg der svart og djup,
og månen høld halve seg dårlig skjult.
Jeg lager bølger med vilje, fråder kvitt,
og så løyer jeg og spør hvem jeg er blitt,
jeg kjenner ikke hu i vindu′, hu med ansiktet mitt.


Det syng i bringa,
så jeg tar toget nå i kveld,
det syng om de tinga, de tyngende tinga, som aldri blir ferdig,
aldri blir gjort,
alt som står åpent,
alt jeg vet er til,
så jeg tar toget nå i kveld.
Et hav
fanga mellom jorder og skog,
er jeg vatnet, ell er jeg den som ror?
Men et hus nesten slukt av åker'n,
der kan jeg bo.
Bære ved og liv og tid i enerom,
og bli dikter′n som dom prater om.
Det syng i bringa,
så jeg tar toget nå i kveld,
det syng om de tinga, de tyngende tinga,
som aldri blir ferdig,
aldri blir gjort,
alt som står åpent,
alt jeg vet er til,
så jeg tar toget nå i kveld.