Den siste ferje Songtext
von Erik Bye

Når Gildehallen ligger taus, og hele verden sover
Og faklene er blafret ut, og gruens ild brent ned
Da er det godt å være narr, når narrens plikt er over
Og bare natten venter meg, med stjernelys og fred

I stjernelyset venter óg en ferjemann med leiet
Men jeg kan ikke gå så fort på mine gamle ben
Jeg bærer narrens strengelek, mer har jeg aldri eiet
Samt rim og regler som ble født på mang en milestein

Jeg sang om håp og kjærlighet, og felte nok en tåre
Men håper den rant usett bort i narrens skjeve smil
Når elskende gikk meg forbi, med tim-og-tei i håret
Men blinde blikk for veiens skjulte smertetunge mil

Her red de høyvelbårne fram, her krøp de små og svake
Og tagg om brød, men drakk jo titt av pilegrimskildens vann
Her grinet avhogd opprørshodet hånlig fra sin stake
Og spottet med sitt kraniesmil hver jorderiks tyrann


Her så jeg krigsfolk dra forbi, og hørte klirr av sporer
Mens lanseknekter trampet takt, og skjøgefølget skrek
Nå ligger hærens glemte lik, og gjødsler fjerne jorder
Der bondetøser nynner, mens de sanker gylne nek

Men glem i går, hør fergemannens final call, "Vi farer!"
I denne stund fra jorden, kom, den siste ferje går!
Se verdensrommet venter oss, med sine stjerneskarer
Ja, tenk hva vi kan høste, hvis vi aner hva vi sår

Og menneskeheten styrter til, det ordnes kø ved arken
Se styresmakta entrer først, som styresmakter flest
Så følger alle troens menn, til siste patriarken
Det blir visst disputas på mars, om hvilken gud er best

De presser på, de skriker, "Sloss!" der slapp man inn den siste
Jeg tror det var en magedanserinne fra Beirut
Og noen roper, "Sorry, sir. De sto på venteliste."
Men blir nok siste menneske på jorden, gamle gutt

Det siste menneske på jord, den jorden som vi skjendet
Jeg kneler ned og stryker ømt dens varme, mørke mull
Min narretid er over, mine gamle øyne blendet
Av gledens tårer, og av solens første stenk av gull


Så bli her, den siste ferje stiger opp og fjerner
Vår hele slekt fra telles, "Hei!" jeg vinker trygt farvel
For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Skal tumle rundt og søke det de mistet her, seg selv

For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Skal tumle rundt og søke det de mistet her, seg selv