Vardøgger (det var jo da) Songtext
von Dunderbeist

Det lar seg vente på det det lar seg dryge langt.
Det blir i mårra sa jeg når du trengte hjelp da det brant.
Jeg tråkke på flammen uten å tråkke på meg.
Sjøl og min egen snarvisjon om å legge fra meg, deg.
Når du engang var et vardøgger for vår.
Når galskapen oss i mellom ga oss rom for det som var sårt.
Men det var jo da.
Vi trodde alt sku bli så bra.
Du kalte meg dårlig menneske.
Jeg skjønte hvor det bar.
Du fikk fram det verste i meg.


Alt det jeg jobba meg vekk ifra.
Dro du fram i sola, dro du fram i lyset.
Gi meg en ensom skygge.
Når du engang var et vardøgger for vår.
Når galsapen oss i mellom ga oss rom for det som var sårt.
Det fatter liv i flammen og smyger stille hen.
Det legg seg ei diger lue.
Rundt det som en gang var en
Fruktbar grobunn for et solid go trygt hjem.
Men det var jo dag.
Når vi trodde alt sku bil så bra.